Psykologisk triller

«Døden er en sorg for de levende, de døde har ingen sorger».

«Tiden er ilden vi brenner i» er en dyster roman som handler om en mor og hennes datter som har reist til Portugal for å få litt fred og ro etter en traumatisk opplevelse. Camilla og hennes datter Emma prøver å være som turister flest, men når faren og eksmannen stadig tar kontakt med Camilla og truer med å komme og hente både mor og datter for å få satt i gang en utredning av begges helsetilstand, blir Camilla stadig mer paranoid. Hun føler seg overvåket av alle, både turister og personellet på hotellet de ferier ved.

Mens Camilla drikker og søker tilflukt i sine egne vonde og tunge tanker, så har også Emma sitt å slite med. Den 13 år gamle jenta har traumer fra ulykken samt at hormonene begynner å gjøre seg gjeldende. Det hjelper heller ikke på at moren tydelig viser at hun er ukomfortabel.

Etter hvert som Camilla føler seg mer og mer overvåket og iakttatt blir paranoiaen sterkere og de tar en avgjørelse om å leie seg inn på en campingplass for de siste dagene. Men heller ikke her klarer mor og datter og slå seg til ro.  Camilla får panikk når Emma forsvinner og leter desperat etter henne, når hun omsider finner henne i omfavnelse med bartenderen på hotellet de forsvant fra tar hun en bestemmelse om å flykte med Emma, til Pedrógão Grande. Emma har tidligere vist moren sin bilde av et falleferdig, men sjarmerende anneks som er til leie. Med den avgjørelsen brenner de alle broer til deres tidligere liv.

Martha som leier ut annekset de bor i og hennes to sønner viser seg ganske raskt og ikke være mors beste barn, og om ikke Camilla har skjønt det straks så blir hun fortalt i landsbyen at «huseieren» driver med lyssky virksomhet. Når Camilla kort tid etter blir blakk dras hun inn i den lyssky virksomheten for å kunne fortsette å bo i annekset.